Lengde på turen:
Tur-retur Storåsen: ca. 30 km
Tur-retur Storstilen: ca. 10 km

Passer for:
Turen fra Storåsen passer best for de som er vant med å sykle noen mil, spesielt med tanke på tilbaketuren der det er en del stigning, spesielt i Rosinbakkene. Turen fra Storstilen passer fint for barn og de som ikke er vant med lengre distanser.

Sagnet om Gjertrud og brudeferda får du med deg på turen.
Å sette seg på sykkelen på Storåsen og tråkke innover Birkebeinervegen gir en herlig følelse. Du suser inn i det autentiske fjellandskapet mens kilometerne forsvinner bak deg. Terrenget er ganske flatt innover mot Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen. I fint driv fortsetter du enda et godt stykke før det ruller nedover mot Rosinbakkene og Storstilen som er en stor og kjent setervang i Ringsakerfjellet. Etter en beinstrekk og drikkepause triller du videre nedover til Øvre Åstbru. Her er det idyllisk ved elvebredden, fint tilrettelagt med benker og bord. I kiosken ved vegkrysset får du kjøpt både is og andre fristelser av ei hyggelig dame som er lokalkjent og kan svare på de fleste spørsmål fra en utenbygds syklist. At Gammelskolla ligger rett oppi bakken, bare et par kilometer fra krysset er for eksempel greit å få bekreftet.

Gammelskolla
Etter en times tid i rolig sykkelfart fra Storåsen er et av dagens mål nådd. Gammelskolla setervoll ligger lunt til i sør-vest hellinga under fjellet Kotuva, med Ringsakers høyeste fjell Tuva, 1090 moh. bakenfor. Setervangen ligger ved sideelva Skolla, og midt over vangen går fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland. Så langt tilbake som i 1668 skal det ha vært 15 seterrettigheter her, bare Sjusjøen var større med sine 39. I dag, flere hundre år senere, brukes vangen kun til beiting. Men her har det vært både seterkafé på 60- og 70-tallet, og utsalg av melk, rømme og pultost på 1980-tallet.

En ny gangbru over Skolla gjør det lett å ta seg over til vollen hvor det er fint å vandre rundt blant seterhus og hytter. Hvis du sykler forbi gangbrua og fortsetter på veien rett fram, kommer du straks til en perle av en rasteplass og badekulp på nedsiden av veien. Her er det flott tilrettelagt for store og små. Å sette seg her med kaffen og nyte utsikten over setervollen på den andre sida er særdeles avslappende. Det haster ikke å komme videre.

Gjertrud og brudeferda
I følge et sagn skal det en gang i tida ha vært ei budeie på Gammelskolla som het Gjertrud som ble borte i fjellet. Folk leita dag og natt, men ho ble ikke funnet. Men så en kveld hørte søstera Rønnaug, som også var budeie, at Gjertrud hoia oppi Kotolia: ”Det er bra med meg, nå skal jeg gifte meg! Vil du se brudeferda må du gå opp på fjellet i natt!”. Rønnaug gjorde som Gjertrud sa, og fra Kotuva hadde hun fin utsikt over dalføret mot nord. Oppe i fjella fikk hun se både hus og folk. Plutselig kom det ridende et stort følge som drog inn gjennom ei dør i Kotoberget og ble borte. Dette stedet kalles Kotokjekja i dag, og der brudeferda kom fra kalles det Gjertrudsfjellet. Dette skal ha vært et stort bryllup blant de underjordiske, så moralen er derfor: Slå aldri ut varmt vann direkte på bakken, det er mange av dem…

Geitbu

En annen setervoll som er verdt et besøk er Geitbu. Her kan du stikke innom når du er på vei tilbake. Det er skiltet fra veien, og en fin kjerrevei fører deg opp til setervollen. På venstre side vil du legge merke til et stort rødt hus. Det er Biskoplien seter som ble bygget i 1906 etter at gamlehuset brant ned. Bygningen er høy, med en slags svalgang til inngangsparti.

Byggeskikk
Dette huset er et såkalt dobbeltseterhus, dvs. at to gårder delte seterhuset. For øvrig var den vanligste seterhustypen en toroms med inngang på langveggen. Men fra midten av 1800-tallet begynte det å komme tre rom slik at budeia kunne ha eget soverom, og sjølfolket på gården også kunne overnatte. Men gårder kunne også dele seterhus, med hver sine fjøs, og Biskoplien seter er et eksempel på dobbeltseterhus.

Ei seter, seterbol, besto ofte av flere bygninger som hadde ulike funksjoner, og de var alle praktisk og møysommelig bygd, med formål å få mest mulig ut av ressursene i området. Det var ofte et eget rom i seterhuset for melkeproduktene, kalt mjølkebu. Der lagde og lagret budeia ost og smør. Det måtte være kaldt og mørkt i rommet og derfor helst ligge nordvendt, med smale glugger i veggene som slapp inn sparsommelig arbeidslys.

Tilbake til Storåsen
Etter besøk på Gammelskolla og Geitbu er det på tide å sykle tilbake til Storåsen. Det er en del oppoverbakker fra Øvre Åstbru mot Storstilen, og deretter har du Rosinbakkene som vil sørge for at du får opp pulsen tilstrekkelig. Men det er bare å ta den tiden som trengs, ta inn omgivelsene og nyte turen fra start til slutt.

Hvis du ønsker en kortere og enklere sykkeltur kan du kjøre til Storstilen og parkere der, det er et perfekt alternativ.

Kilder:
Årbok 1984, Ringsaker Historielag
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø, Ringsaker Kommune 2017

Tekst: Åse Kari Gravråk