Tur-retur ca. 10 km.
Fin og lett familietur
Passer for alle.
Vil du ha en sykkeltur i lett terreng krydret med historiske drypp, kan Søndre Aksjøen og Sveinhaugsetra være et perfekt alternativ. Og på veien tilbake bør du selvsagt ta en sløyfe innom Luddenhytta på Kuåsen og få et innblikk i livet til Ludden. Her er kopper og kar, ski og klær fortsatt som det var da han gikk ut døra for siste gang for mer enn 60 år siden. Men først til Sveinhaugsetra.
Etter å ha tråkket i fint driv ca. fem kilometer fra Storåsen innover Birkebeinerveien, tar du inn til høyre ved en transformator. Etter ca. hundre meter på grusvei kommer du til en setervoll på venstre side, og litt nedenfor der igjen ligger Sveinhaugsetra, en gammel ærverdig seter fra 1870. Her er det verdt å ta en sving nedom, her er det mer enn du aner.
Seterfjøset ble rustikk sommerbolig
Denne setra er i dag ett av de få, autentiske setermiljøene som er tilbake i Ringsaker, med fjøs og seterhus intakt. Seterfjøset kan utenfra se ut som et vanlig gammelt seterfjøs, men åpner du døra og trer inn oppdager du straks noe annet. Fjøset rommer et stort oppholdsrom, en sovesal med åtte unike og gamle senger på bås, og et rom med do og bad, – og badekar (!) Her har eieren av setra, Ingeborg Sørheim, satt i stand seterfjøset til en rustikk sommerbolig for utleie. Det passer perfekt for aktive familier og vennegjenger med barn, hund, hest, sykler og hva det måtte være. Alt opprinnelig interiør og eksteriør er intakt, innredningen er ukonvensjonell og særdeles hyggelig. Utsikten gjennom de store låvedørene finnes det kanskje knapt maken til i Ringsakerfjellet. Seterhuset står foran en antikvarisk restaurering, – et omfattende prosjekt som må gå over tid.
Det som også er spesielt her på Sveinhaugsetra er at du har følelsen av å være alene til fjells selv om den ligger mellom to tette hyttegrender, Aksjøen og Elgåsen.
Les gjerne mer om Sveinhaugsetra på www.facebook.com/sveinhaugsetra. Ingeborg Sørheim er også driveren av Sveinhaug gård i Ringsaker der hun tar imot gjester.
Luddenhytta på Kuåsen
Når matpakke er spist, utsikten tatt inn, og du har sett hva man kan få ut av et gammelt nedlagt seterfjøs, er det på tide å ta på hjelmen, klatre over gjerdet og sykle opp igjen til Birkebeinervegen. Men på veien tilbake til Storåsen er det mer historie som venter. Og her er det kanskje ekstra spennende for de yngste. Etter ca. et kvarters sykling kommer du til en sti som er skiltet mot Luddenhytta inn til venstre. Ta den! Her kan du enten sykle eller trille, det er uansett ikke mer enn noen minutter frem til Luddenhytta som byr på en fascinerende historie.
Han som bodde i denne koia var nære på å stryke med flere ganger av frost og sult, men det stoppet ikke Ludden – eller Ludvik Olestadengen som var hans opprinnelig navn – i å leve et liv i villmarka. Nå har det gått mer enn seksti år siden han døde, men når du kommer inn i hytta får du inntrykk av at han nettopp har gått ut døra. Fortsatt henger jakka og skjorta hans ved inngangen, og tøflene står under et lite turkisfarget slitt hjørneskap. Deler av vegger og tak ”prydes” av bruksgjenstander. Hytta som faren hans satte opp i 1870-årene var hjemmet til Ludden i 40 år.
Når du har satt deg på sykkelen og er på vei tilbake til Storåsen, tenk på hvordan Ludden egentlig hadde det. Hva tror du han tenkte på da han satt alene i den vesle koia på kalde vinterkvelder mens stormen suste og det knakte i veggene? Var han noen gang redd? Og hva tror du budeiene på Sveinhaugsetra pratet om etter at kveldsstellet var ferdig på varme sommerkvelder for hundre år siden? Hvem vet. Kanskje de den dag i dag svever rundt omkring et eller annet sted og lytter og observerer deg og meg som sykler rundt på Sjusjøen. Hva tror du?
